Rabarbra

Rabarbra (Rheum rhabarbarum)

I Sentral-Europa, bortsett fra rabarbra, dyrkes to andre arter av knotweed-familien (Polygonaceae), nemlig bokhvete og sorrel. Mange andre planter tilhører denne familien, spesielt ugress, fra feltknute til høye vinstokker, som Auberts knotweed. De fleste plantene i denne familien har en kraftig vekst og som litt sur jord. Et karakteristisk trekk ved nesten alle knotweed planter er den røde fargen på petioles, spesielt uttalt i rabarbra. Selv i dag blir kvaliteten på denne grønnsaken bedømt av intensiteten av petioles farge.

Rabarberens hjemland er Tibet og Vest-Kina. Den ble dyrket der i mange århundrer før vår tid. Den kom til Europa i middelalderen som en medisinsk plante, og senere funnet bruk som en grønnsak. Først i midten av forrige århundre nådde den den nordlige delen av Tyskland via England. Samtidig med dyrkingen ble det også dyrket nye varianter, Målet var å skaffe planter med lange og tykke petioles og så intense som mulig, rød fargetone. I Polen anbefales varianter av 'Wiśniowy', 'Early Hosera', 'Europas leder'. Rabarbra er en stor flerårig plante som danner en underjordisk karpe med røtter og knopper, hvorfra store blader vokser på tykke petioles. Som andre planter, som liker mange friske karies (gresskar, agurk), rabarbra dekker også jordoverflaten med store blader, skape et perfekt mikroklima. Dette favoriserer veksten av lange og delikate bladblader. Som med agurker er rask bladutvikling om våren veldig viktig. Så rikelig med organisk gjødsling er nødvendig, f.eks.. godt nedbrutt gjødsel. På slutten av høsten skal en plante få 3-5 blader av slik gjødsel. En del av gjødselet blir igjen på jordoverflaten, og en del blandes med topplaget. Før en ny plantasje etableres, må gjødsling være enda rikere, og jorden løsnes på en dybde på 40-50 cm.

Den nye plantasjen er etablert fra planter avledet fra delingen av den gamle karpen. Den er kuttet i 2 eller 4 deler med en skarp kniv; skjæreflaten skal være jevn og glatt. Ellers vil karpene råtne raskt. Generativ reproduksjon (fra frø) det er ikke tilrådelig. Karpen skal heller ikke deles, som tidligere ble kjørt om vinteren. Delte karper kan bli gjennomvåt i Preicobact eller Oscorna-Wurzelstarkung før planting.. Rabarbra plantes best om høsten. Rabarbra hekker bare unntaksvis i mars. Stubbene er plantet dypere, enn de vokste tidligere, slik at toppen av knoppen er noen centimeter under jordoverflaten. Ett anlegg trenger ca. 1,2 m2 plass. 2-3 planter er nok til personlige behov.

Det første året etter planting utvikler plantene sakte og gir ikke høye avlinger, de krever imidlertid veldig forsiktig pleie. Bare i det andre året kan du forvente en større samling petioles. Høstingen starter i april, og når du påfører jordmaling, f.eks.. med halm eller nedbrutt hestegjødsel, mye tidligere. Ikke skjær alle bladene samtidig, fordi noen av dem er nødvendige for den videre utviklingen av planten. Voksende blomsterstander må fjernes så raskt som mulig, fordi de svekker moderplanten. Avhengig av været, bør høsting av blader være fullført rundt midten av juni. Å utvide høsten vil svekke planten sterkt, og kvaliteten på halene er også mye dårligere. Rabarbra kan dyrkes på ett sted i 8-12 år, grave opp stubber, dele og plante på et nytt sted. For sur smak av rabarbra kan reduseres ved bruk av biodynamiske preparater, spesielt silisiumdioksyd. Rabarbra, en grønnsak veldig lett å dyrke, den skal vokse i hvilken som helst hage.